Grunnsteinen lagt ned, snarlig byggestart
 Det etiopiske og det norske CCE-styret ved grunnsteinsnedleggelsen: Fra venstre Marit Søiland, Håvard Søiland, Anbjørg Kiplesund, Gedlu Getachew, Nebiy Mekonen, Behailu G. Medhin, Ezra Feleke, Bogale Solomon, Hilde Nordgaard, Grom Moges og Åse Heskja.
CCE skal bygge nytt internat til 30 pasienter. 300 mennesker deltok i festen lørdag 24. mars da tomten ble tatt i bruk.
Noen kom i nasjonaldrakt. Noen kom i dress. Noen kom i kjole. Noen kom fra nærmeste nabolag. Noen kom fra Addis Abeba. Noen kom fra Stavanger. Men alle var sprudlende glade da grunnsteinen ble lagt ned på den 20 mål store tomten hvor det nye CCE-hjemmet reises. 30 pasienter skal det huse, dobbelt så mange som det gamle. I disse dager settes det opp gjerde rundt eiendommen. Grom Moges, leder i det norske CCE-styret, opplyser at byggingen kan komme i gang om få uker, forutsatt at byggesøknaden glir greit igjennom, og at finansieringen ordnes med det første. Den tyske organisasjonen ”Leben mit Krebs” (”Leve med kreft”) har lovet å gi et betydelig bidrag til det nye CCE-hjemmet. Gjennom den tyske storavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung er det blitt samlet inn penger til bekjempelse av kreft i Afrika. Drøyt 20 journalister fra radio, fjernsyn og trykt presse var blitt tiltrukket av begivenheten på tomten som ligger landlig til en snau halvtimes kjøring fra Addis Abeba. I spissen for de prominente gjestene var Abdulaziz Mohammed, visepresident i Oromija-regionen hvor tomten ligger. Regionen domineres av oromofolket, som snaut halvparten av alle etiopiere tilhører. Mohammed takket CCE fordi organisasjonen vil bygge nytt hjem i hans region. De etiopiske myndighetene setter så stor pris på CCE at de har spandert tomten. Utvilsomt ble grunnsteinsnedleggelsen ett av høydepunktene på festen. Grunnsteinen består av en marmorplate som hviler på mange lag teglstein. Til marmorplaten er det festet en liten stein funnet i Stavanger, som en hilsen fra det norske CCE-styret. Håvard Søiland, varamann i det norske styret, holdt en tale som slo godt an, ikke minst fordi innledningen var på amharisk. Søiland lærte seg litt av språket da han var legemisjonær i Etiopia. Det gjorde et sterkt inntrykk på forsamlingen da Søiland kalte fram unggutten Amanuel Mezgebe, som ble kurert for kreft mens han bodde på CCE-hjemmet. På slutten av festen ble det etiopisk kaffeseremoni og servering av småkaker lagd etter norsk oppskrift. Nåværende og tidligere CCE-pasienter koste seg sammen med personalet og de andre gjestene. Siden det var en flott, varm dag, gikk flaskene med vann unna. Og apropos denne livsviktige drikken: Det må bores etter vann på tomten, noe som vil koste rundt 180.000 kroner. CCE-folkene tror noen tar hintet. Finansieringen av gjerdet rundt tomten gir nemlig grunn til håp: En person har gitt 30.000 kroner til formålet, en annen 100.000.
 Amanuel bodde på CCE-hjemmet mens han ble behandlet på sykehuset.
Det skulle ikke forundre noen om Amanuel stundom føler seg alene i verden. Foreldrene mistet han, og kreft fikk han. Moren og faren til Amanuel Mezgebe på 14 døde begge av AIDS. En tid etter oppdaget han et lite sår på den høyre hånden. Såret ville ikke gro. Morfaren, som hadde overtatt ansvaret for gutten, fulgte ham til legen. Såret ble behandlet på vanlig vis, men det ville ikke gro, og gutten ble slapp og elendig. Dermed burde han reise til undersøkelser på Black Lion Hospital i Addis Abeba. Lang reise Men dit var det langt og dyrt å reise. Amanuels morfar skranglet sammen penger fra slektninger og naboer. Dermed kunne de to ta fatt på den 700 kilometer lange bussreisen fra den lille landsbyen i Tigraye-distriktet nord for hovedstaden. Mange humper og svinger og støvskyer senere går landsbybonden og hans barnebarn inn døren til sykehuset i den digre, fremmede byen. Der skulle de få den vonde beskjeden: 14-åringen lider av blodkreft. Hva nå? Morfaren måtte reise tilbake og skjøtte sin gårdsdrift, men Amanuels sykdom krevde langvarig behandling. På sykehuset kunne han dessverre ligge bare noen dager. God melding Sjefen for kreftavdelingen, dr. Bogale kom med den forløsende meldingen: Det fantes et internat for kreftpasienter der gutten kunne bo. Han skulle få en myk og varm seg, han skulle få god og riktig mat, kan skulle få kyndig og kjærlig tilsyn. Hva dette kostet? Ingenting. Lettet dro Amanuels morfar tilbake, og det ser ut til at barnebarnet blir helt friskt. Vålen og opplagt er 14-åringen, og han fryder seg i leken med andre barn. Når behandlingen er over, reiser han tilbake til landsbyen i Tigraye, der morfaren og skolen venter. |
